Erfaringer med Ford Excursion

[Øystein Kristiansen]

Jeg vurderer å kjøpe en Ford Excursion pga plassbehov. Er det noen der ute
som har erfaringer med denne bilen? Hva burde man se etter på en slik
bruktbil, er det noen kjente feil på de? Hva er forbruket på dieselmotoren?
Alternativet er å kjøpe en med bensinmotor og bygge om til gassdrift.
På forhånd takk

Øystein

[Frode Strand]

Post by Øystein Kristiansen
Jeg vurderer å kjøpe en Ford Excursion pga plassbehov. Er det noen der ute
som har erfaringer med denne bilen? Hva burde man se etter på en slik
bruktbil, er det noen kjente feil på de? Hva er forbruket på dieselmotoren?
Alternativet er å kjøpe en med bensinmotor og bygge om til gassdrift.
På forhånd takk

Kanskje ikke den mest relevant erfaringen, men jeg snakket med en (over
bensinpumpa), som sto og fylte diesel på sin. han brukte visst ca. 1,5
ved normal kjøring.

[Kjell Pettersen]

Post by Øystein Kristiansen
Jeg vurderer å kjøpe en Ford Excursion pga plassbehov. Er det noen der
ute som har erfaringer med denne bilen? Hva burde man se etter på en
slik bruktbil, er det noen kjente feil på de? Hva er forbruket på
dieselmotoren? Alternativet er å kjøpe en med bensinmotor og bygge om
til gassdrift. På forhånd takk.

Du snakker om en bil på størrelse med en mindre mellomamerikansk stat, og
omtrent det samme driftsbusjettet.

Var det 35000 de skulle ha for ny bakrute til en slik?

Kjell P.

[Tore Forbord]

Post by Øystein Kristiansen
Jeg vurderer å kjøpe en Ford Excursion pga plassbehov. Er det noen der ute
som har erfaringer med denne bilen? Hva burde man se etter på en slik
bruktbil, er det noen kjente feil på de? Hva er forbruket på
dieselmotoren? Alternativet er å kjøpe en med bensinmotor og bygge om til
gassdrift.
På forhånd takk

Min far har en slik. Jeg har kjørt den en god del. Bilen er som du vet
registrert som en lastebil,
og den må egentlig også kjøres som en. ViMenn testet den i sin tid, og
påstanden om noe slikt
som at den var retningsstabil som en Baleno på tysk autobahn er dessverre
ingen overdrivelse.
I mine øyne er den uutholdelig å kjøre. Den har bladfjærer hele veien rundt,
og disse er så godt som
uten vandring.

Kjører en Avalache selv, så det er ikke at jeg er uvant med stor bil.

Kjøper du en bensin kan du forvente et forbruk på over 2 liter.

Om du vil ha en så stor bil, hadde jeg heller sett på en Suburban.

Tore

[Clas Mehus]

Post by Tore Forbord
Min far har en slik. Jeg har kjørt den en god del. Bilen er som du vet
registrert som en lastebil,
og den må egentlig også kjøres som en. ViMenn testet den i sin tid, og
påstanden om noe slikt
som at den var retningsstabil som en Baleno på tysk autobahn er dessverre
ingen overdrivelse.
I mine øyne er den uutholdelig å kjøre. Den har bladfjærer hele veien rundt,
og disse er så godt som
uten vandring.

Var det ikke Vi Menn som fikk Arctic Trucks til å "modd'e" litt på
den, slik at den gikk over til å bli "kurant"?

Har ellers fått inntrykket av at kvalitet/kvalitetsinntrykk ikke har
vært all verden for Excursion. Noe den vel deler med mye ellers av
større US Fords. Men jøss, plass er det...

[Øystein Kristiansen]

Post by Clas Mehus

Post by Tore Forbord
Min far har en slik. Jeg har kjørt den en god del. Bilen er som du vet
registrert som en lastebil,
og den må egentlig også kjøres som en. ViMenn testet den i sin tid, og
påstanden om noe slikt
som at den var retningsstabil som en Baleno på tysk autobahn er dessverre
ingen overdrivelse.
I mine øyne er den uutholdelig å kjøre. Den har bladfjærer hele veien rundt,
og disse er så godt som
uten vandring.

Var det ikke Vi Menn som fikk Arctic Trucks til å "modd'e" litt på
den, slik at den gikk over til å bli "kurant"?
Har ellers fått inntrykket av at kvalitet/kvalitetsinntrykk ikke har
vært all verden for Excursion. Noe den vel deler med mye ellers av
større US Fords. Men jøss, plass er det...
--
Clas Mehus
"Den som har flest prylar när han dör vinner..."

Det er mulig og få tak i en Excursion 2001 modell som har gått 80 - 90 000
km til rundtomkring 250 000 kr, mens du må ut med ca 100 000 mer for en
Suburban som er tilsvarende i årsmodell og km. Det at den er registrert som
lastebil er bare en fordel i og med at den slipper billig unna i
avgiftsystemet. Bakdelen er jo at den må ha EU-kontroll hvert år, og at det
er dyrere i bomringen hvis man har tenkt seg igjennom den. Jeg har en del
lastebilerfaring, og min erfaring med bladfjærer er at de forbedrer
retningsstabiliteten, men det er kanskje anneledels på et kjøretøy i denne
størrelsen. Er det ikke bladfjærer på Suburban og? Ved å bygge om til gass
vil man kunne kjøre på ca 10 kr mila noe som er overkommelig med tanke på
størrelsen på fartøyet.

Øystein

[Tore Wik]

Post by Øystein Kristiansen
Det er mulig og få tak i en Excursion 2001 modell som har gått 80 - 90 000
km til rundtomkring 250 000 kr, mens du må ut med ca 100 000 mer for en
Suburban som er tilsvarende i årsmodell og km. Det at den er registrert
som lastebil er bare en fordel i og med at den slipper billig unna i
avgiftsystemet. Bakdelen er jo at den må ha EU-kontroll hvert år, og at
det er dyrere i bomringen hvis man har tenkt seg igjennom den. Jeg har en
del lastebilerfaring, og min erfaring med bladfjærer er at de forbedrer
retningsstabiliteten, men det er kanskje anneledels på et kjøretøy i denne
størrelsen. Er det ikke bladfjærer på Suburban og? Ved å bygge om til gass
vil man kunne kjøre på ca 10 kr mila noe som er overkommelig med tanke på
størrelsen på fartøyet.

En ulempe til:
Lastebiler har maks fartsgrense 80 km/t selv om det er 100 som er
fartsgrensen på stedet.

mvh
Tore Wik

[Per W.]

Post by Tore Wik

Post by Øystein Kristiansen
Det er mulig og få tak i en Excursion 2001 modell som har gått 80 - 90
000 km til rundtomkring 250 000 kr, mens du må ut med ca 100 000 mer for
en Suburban som er tilsvarende i årsmodell og km. Det at den er
registrert som lastebil er bare en fordel i og med at den slipper billig
unna i avgiftsystemet. Bakdelen er jo at den må ha EU-kontroll hvert år,
og at det er dyrere i bomringen hvis man har tenkt seg igjennom den. Jeg
har en del lastebilerfaring, og min erfaring med bladfjærer er at de
forbedrer retningsstabiliteten, men det er kanskje anneledels på et
kjøretøy i denne størrelsen. Er det ikke bladfjærer på Suburban og? Ved å
bygge om til gass vil man kunne kjøre på ca 10 kr mila noe som er
overkommelig med tanke på størrelsen på fartøyet.

Lastebiler har maks fartsgrense 80 km/t selv om det er 100 som er
fartsgrensen på stedet.

Og at man må innom vektstasjoner (når det er kontroll).

/Per W.

[Frode Strand]

Post by Per W.

Post by Tore Wik

Post by Øystein Kristiansen
Det er mulig og få tak i en Excursion 2001 modell som har gått 80 - 90
000 km til rundtomkring 250 000 kr, mens du må ut med ca 100 000 mer for
en Suburban som er tilsvarende i årsmodell og km. Det at den er
registrert som lastebil er bare en fordel i og med at den slipper billig
unna i avgiftsystemet. Bakdelen er jo at den må ha EU-kontroll hvert år,
og at det er dyrere i bomringen hvis man har tenkt seg igjennom den. Jeg
har en del lastebilerfaring, og min erfaring med bladfjærer er at de
forbedrer retningsstabiliteten, men det er kanskje anneledels på et
kjøretøy i denne størrelsen. Er det ikke bladfjærer på Suburban og? Ved å
bygge om til gass vil man kunne kjøre på ca 10 kr mila noe som er
overkommelig med tanke på størrelsen på fartøyet.

Lastebiler har maks fartsgrense 80 km/t selv om det er 100 som er
fartsgrensen på stedet.

Og at man må innom vektstasjoner (når det er kontroll).

Det må man med varebil også .. Hvis ikke det er skiltet at det kun
gjelder over 3500 kg.

[Oddbjørn Gjerde]

Post by Tore Wik
Lastebiler har maks fartsgrense 80 km/t selv om det er 100 som er
fartsgrensen på stedet.

Hmm...

Hvor finner jeg noe om dette? En kollega lurer på å kjøpe Durango >3500 kg
og påstår at fartsgrensen ikke er max 80 km/t.

Mvh
Oddbjørn Gjerde

[Kjetil Bull]

Post by Oddbjørn Gjerde

Post by Tore Wik
Lastebiler har maks fartsgrense 80 km/t selv om det er 100 som er
fartsgrensen på stedet.

Hvor finner jeg noe om dette? En kollega lurer på å kjøpe Durango >3500 kg
og påstår at fartsgrensen ikke er max 80 km/t.

Alle kjøretøy med tilhenger, og alle kjøretøy med tillatt totalvekt
over 3500 kg har maks hastighet 80 km/t:

http://www.lovdata.no/for/sf/sd/td-19860321-0747-0.html#13

Kjetil

[Tore Wik]

Post by Kjetil Bull

Post by Oddbjørn Gjerde

Post by Tore Wik
Lastebiler har maks fartsgrense 80 km/t selv om det er 100 som er
fartsgrensen på stedet.

Hvor finner jeg noe om dette? En kollega lurer på å kjøpe Durango >3500 kg
og påstår at fartsgrensen ikke er max 80 km/t.

Alle kjøretøy med tilhenger, og alle kjøretøy med tillatt totalvekt
http://www.lovdata.no/for/sf/sd/td-19860321-0747-0.html#13

Til pkt. 5: 5. Motorvogn som har tilhenger uten bremser, må ikke kjøres
fortere enn 60 km i timen når tilhengeren har aktuell totalvekt 300 kg eller
mer:

Er vekten fra hengeren på hengerfestet regnet med i totalvekt på bil eller
henger?

mvh
Tore Wik

[Anonym]

Post by Tore Wik
Til pkt. 5: 5. Motorvogn som har tilhenger uten bremser, må ikke kjøres
fortere enn 60 km i timen når tilhengeren har aktuell totalvekt 300 kg eller
Er vekten fra hengeren på hengerfestet regnet med i totalvekt på bil eller
henger?

Begge deler vel?
Korrekt måte å veie en tilhenger er ihvertfall å koble den fra bilen,
mens korrekt måte å måle totalvekt på bilen i et slikt tilfelle er å
måle med hengeren tilkoblet mener jeg.

[Simen J. Malerbakken]

Post by Anonym
Begge deler vel?
Korrekt måte å veie en tilhenger er ihvertfall å koble den fra bilen,
mens korrekt måte å måle totalvekt på bilen i et slikt tilfelle er å
måle med hengeren tilkoblet mener jeg.

Men du Kenneth

Post by Anonym
Og sånn er det altså så lenge man har bladfjærer mener du? Å lage
bladfjærer med de egenskapene man vil er ikke noe problem i dag.

Da må du forklare meg hvordan man kan lage en bladfjær som har lang
fjæringsvei gårtil, jeg klarer ikke å skjønne dette.

[Jon-Gunnar Pettersen]

Post by Tore Wik
Til pkt. 5: 5. Motorvogn som har tilhenger uten bremser, må ikke kjøres
fortere enn 60 km i timen når tilhengeren har aktuell totalvekt 300 kg eller
Er vekten fra hengeren på hengerfestet regnet med i totalvekt på bil eller
henger?

Selvsagt på hengeren, om hengeren hviler på to eller fire hjul, evt på
tilhengerkula, endrer ikke tilhengerens vekt (=masse) - og det er dette som
har noe å si når man skal bremse.

[Oddbjørn Gjerde]

Post by Kjetil Bull
Alle kjøretøy med tilhenger, og alle kjøretøy med tillatt totalvekt
http://www.lovdata.no/for/sf/sd/td-19860321-0747-0.html#13

Takk!

Ingenting er som fakta når det gjelder å ødelegge en god diskusjon!


Oddbjørn

[Clas Mehus]

On Mon, 22 Aug 2005 10:44:10 +0200, "Øystein Kristiansen"

Post by Øystein Kristiansen
Er det ikke bladfjærer på Suburban og?

Helt sikkert på Suburban også -- det meste av bilder i denne
størrelsen har bladfjærer -- vel, ikke bare i den størrelsen, for selv
nyeste Corvette har vel bladfjærer (hmm.. hadde nye Mustang også det?)

[Harald Ljøen]

Post by Clas Mehus
On Mon, 22 Aug 2005 10:44:10 +0200, "Øystein Kristiansen"

Post by Øystein Kristiansen
Er det ikke bladfjærer på Suburban og?

Helt sikkert på Suburban også -- det meste av bilder i denne
størrelsen har bladfjærer -- vel, ikke bare i den størrelsen, for selv
nyeste Corvette har vel bladfjærer (hmm.. hadde nye Mustang også det?)

Suburban fra 2000 har ikke bladfjærer, så vidt jeg vet. Jeg mener den
har torsjonsfjærer foran og spiralfjærer bak.

[Tore Forbord]

Post by Harald Ljøen

Post by Clas Mehus
On Mon, 22 Aug 2005 10:44:10 +0200, "Øystein Kristiansen"

Post by Øystein Kristiansen
Er det ikke bladfjærer på Suburban og?

Helt sikkert på Suburban også -- det meste av bilder i denne
størrelsen har bladfjærer -- vel, ikke bare i den størrelsen, for selv
nyeste Corvette har vel bladfjærer (hmm.. hadde nye Mustang også det?)

Suburban fra 2000 har ikke bladfjærer, så vidt jeg vet. Jeg mener den
har torsjonsfjærer foran og spiralfjærer bak.

Dette er korrekt. Sub/Tahoe fra 2000 har et markant bedre understell enn
tidligere.

Tore

[Tore Forbord]

Post by Clas Mehus
Var det ikke Vi Menn som fikk Arctic Trucks til å "modd'e" litt på
den, slik at den gikk over til å bli "kurant"?

Fattern har modifisert sin ala Arctic. Ballongdekk, Koni dempere, stabstag.
Spør du meg, så er ikke dette annet en en overgang fra helt horribelt, til
ganske
enkelt bare grusomt.

Post by Clas Mehus
Har ellers fått inntrykket av at kvalitet/kvalitetsinntrykk ikke har
vært all verden for Excursion. Noe den vel deler med mye ellers av
større US Fords. Men jøss, plass er det...

De er vel levert med underdimensjonerte bremser. Utover dette har det ikke
vært spesielt mye feil med den. Har forresten en 98-mod Ford Taurus, og
den har vært uvanlig snill. Å si at US Ford problemer med kvaliteten synes
jeg
kanskje er å trekke det langt.

Tore

[Anonym]

Post by Tore Forbord
I mine øyne er den uutholdelig å kjøre. Den har bladfjærer hele veien rundt,
og disse er så godt som
uten vandring.

At den har bladfjærer er selvsagt ikke årsaken til at den er vond
uutholdelig å kjøre, problemet er tydeligvis at de har valgt fjærer
som passer dårlig til bilen.

[Simen J. Malerbakken]

Post by Anonym
At den har bladfjærer er selvsagt ikke årsaken til at den er vond
uutholdelig å kjøre, problemet er tydeligvis at de har valgt fjærer
som passer dårlig til bilen.

Nbå er du så teit at det er vondt å høre på...
Hvordan får du bladfjærer til å få lang vandring?
En så høy bil trenger lang vandring, dessuten trenger den laang
vandring om den skal kunne gjøre noe høyden tilsier, altså ta seg frem
i ulendt terreng.
Denne bilen er vel rimelig dårlig på det siste....

Bladfjærer kan ha en fordel, og det er på lette biler med enkelt
hjuloppheng der uavfjæret vekt er viktig.

Corvette er ikke en bil med avansert hjuloppheng, det er jo i stor
grad likt Mercedes Sprinter, ja varebilen....
Dobble ønskebein og tverrgående bladfjær.

[nic]

On Sun, 21 Aug 2005 22:11:17 +0200, "Øystein Kristiansen"

Post by Øystein Kristiansen
Jeg vurderer å kjøpe en Ford Excursion pga plassbehov. Er det noen der ute
som har erfaringer med denne bilen? Hva burde man se etter på en slik
bruktbil, er det noen kjente feil på de? Hva er forbruket på dieselmotoren?
Alternativet er å kjøpe en med bensinmotor og bygge om til gassdrift.
På forhånd takk
Øystein

Jeg kjenner en med en Excursion. Han kjøpte den rundt de tider da Vi
Menn skrev "den største møkkabilen vi noen gang har kjørt"
så det fikk han høre noen ganger..
Den var ikke god å kjøre, merka tydelig bl.a. at det var bladfjærer.
Nå har han over år brukt en liten formue på den og den er faktisk
blitt rimelig kul å se på, dog greit "harry", og mye bedre å kjøre.
Artic har jobbet mye med den pluss masse annet han har gjort, både når
det gjelder selve teknisk på bilen, motor og styling, ikke minst dekk
og felger.

5 mann sitter godt og med et lite fjell av bager, ski, støvler, mat og
drikke som stues lett inn.

Men Giganten drikker selvfølgelig suppe. Masse.. Tror han regner et
snitt på min. 2.2..

Sjekk finnkode 4864160 www.finn.no
Tror ikke den er til salgs.

[Anonym]

Post by nic
Den var ikke god å kjøre, merka tydelig bl.a. at det var bladfjærer.

Kan du forklare hvilken egenskap bladfjærene har som gjør en bil
dårlig å kjøre?

[Simen J. Malerbakken]

Post by Anonym

Post by nic
Den var ikke god å kjøre, merka tydelig bl.a. at det var bladfjærer.

Kan du forklare hvilken egenskap bladfjærene har som gjør en bil
dårlig å kjøre?

kort fjæringsvei, og dårlig progressivitet.

[Tore Wik]

Post by Simen J. Malerbakken

Post by Anonym

Post by nic
Den var ikke god å kjøre, merka tydelig bl.a. at det var bladfjærer.

Kan du forklare hvilken egenskap bladfjærene har som gjør en bil
dårlig å kjøre?

kort fjæringsvei, og dårlig progressivitet.

Akselavstand som varierer med belastningen?

mvh
Tore Wik

[Anonym]

On Tue, 23 Aug 2005 02:31:29 +0200, Simen J. Malerbakken

Post by Simen J. Malerbakken

Post by Anonym

Post by nic
Den var ikke god å kjøre, merka tydelig bl.a. at det var bladfjærer.

Kan du forklare hvilken egenskap bladfjærene har som gjør en bil
dårlig å kjøre?

kort fjæringsvei, og dårlig progressivitet.

Og sånn er det altså så lenge man har bladfjærer mener du? Å lage
bladfjærer med de egenskapene man vil er ikke noe problem i dag.

[Simen J. Malerbakken]

Post by Anonym
Og sånn er det altså så lenge man har bladfjærer mener du? Å lage
bladfjærer med de egenskapene man vil er ikke noe problem i dag.

Da må du forklare meg hvordan man kan lage en bladfjær som har lang
fjæringsvei gårtil, jeg klarer ikke å skjønne dette.

[Anonym]

On Tue, 23 Aug 2005 12:00:54 +0200, Simen J. Malerbakken

Post by Simen J. Malerbakken

Post by Anonym
Og sånn er det altså så lenge man har bladfjærer mener du? Å lage
bladfjærer med de egenskapene man vil er ikke noe problem i dag.

Da må du forklare meg hvordan man kan lage en bladfjær som har lang
fjæringsvei gårtil, jeg klarer ikke å skjønne dette.

Med dine sikkert som alltid helt fjerne definisjoner ser jeg ikke på
det som noe poeng å svare.

[Simen J. Malerbakken]

Post by Anonym
Med dine sikkert som alltid helt fjerne definisjoner ser jeg ikke på
det som noe poeng å svare.

Nei jeg spør for de jeg lurer, har aldri sett noe slikt, og vet at det
er noe av problemet til feks Landrover, det er derfor jeg lurer, om du
kan berike meg så er det ingen ting som er bedre enn det.
Eller kom du med en påstand du ikke hadde peiling på?

[Kjell Pettersen]

Post by Simen J. Malerbakken

Post by Anonym
Med dine sikkert som alltid helt fjerne definisjoner ser jeg ikke på
det som noe poeng å svare.

Nei jeg spør for de jeg lurer, har aldri sett noe slikt, og vet at det
er noe av problemet til feks Landrover, det er derfor jeg lurer, om du
kan berike meg så er det ingen ting som er bedre enn det.
Eller kom du med en påstand du ikke hadde peiling på?

I såfall lurer jeg på hva _du_ ikke har peiling på, for LR har ikke
bladfjærer på noen av sine modeller.



Kjell P.

[Harald Ljøen]

Post by Kjell Pettersen
LR har ikke
bladfjærer på noen av sine modeller.

Vel,... den gamle Landroveren, klassikeren, hadde bladfjærer i alle
fire hjørner, så vidt jeg husker. Og det merktes!

[Kjell Pettersen]

Post by Harald Ljøen

Post by Kjell Pettersen
LR har ikke
bladfjærer på noen av sine modeller.

Vel,... den gamle Landroveren, klassikeren, hadde bladfjærer i alle
fire hjørner, så vidt jeg husker. Og det merktes!

Jadda, det står en ca fire meter fra der jeg sitter nå.
Og den har omtrent samme snudiameter som danskebåten.


Kjell P

[Tarjei Aase]

Post by Harald Ljøen

Post by Kjell Pettersen
LR har ikke
bladfjærer på noen av sine modeller.

Vel,... den gamle Landroveren, klassikeren, hadde bladfjærer i alle
fire hjørner, så vidt jeg husker. Og det merktes!

Her er noen bilder av en gammel serie 2 med bladfjærer. Det er ikke noen
grunn til å klage på akselvandringen her:

http://hordaland.nlrk.no/treff/etne2001/ppages/ppage141.html
http://hordaland.nlrk.no/treff/etne2001/ppages/ppage142.html

Denne bilen har fått byttet ut de originale bladfjærene med såkalte
parabolfjærer, noe som gir en mye mer behagelig bil samtidig som den får
større akselvandring.

Men som noen andre har vært inne på så tar bladfjærene mye av svingradiusen.

LR begynte å produsere terrengbilder med spiralfjærer allerede tidlig på
70-tallet og laget den siste terrengbilen med bladfjærer for over 20 år
siden, men fortsatt er det noen som lager noe som en gang var en
lisensprodusert LR med bladfjærer i dag. Ta et søk på nettet etter
Santana PS-10 og man vil finne en mellomting mellom en serie 3 og en
defender med motor fra Iveco og interiør fra Suzuki.

Tarjei

[Simen J. Malerbakken]

On 23 Aug 2005 16:29:22 GMT, Kjell Pettersen

Post by Kjell Pettersen
I såfall lurer jeg på hva _du_ ikke har peiling på, for LR har ikke
bladfjærer på noen av sine modeller.

Hvorfor ahr ikke dagens modeller det???
Hva var argumentet for å lage et dyrere hjuloppheng på de gammle
seriebilene?
Hva er den største akillisen til de gammle seriebilene?
(foruten mangel på sperrer)

[Kjell Pettersen]

Post by Simen J. Malerbakken
On 23 Aug 2005 16:29:22 GMT, Kjell Pettersen

Post by Kjell Pettersen
I såfall lurer jeg på hva _du_ ikke har peiling på, for LR har ikke
bladfjærer på noen av sine modeller.

Hvorfor ahr ikke dagens modeller det???
Hva var argumentet for å lage et dyrere hjuloppheng på de gammle
seriebilene?
Hva er den største akillisen til de gammle seriebilene?
(foruten mangel på sperrer)

Det er omtrent like relevant å snakke om bladfjærene på LR som å si at de
første mercene ikke hadde ratt en gang....

Bladfjærene forsvant for omtrent 20 år siden på LR, ikke så mange år etter
at G. kom.



Kjell P.

[Simen J. Malerbakken]

On 23 Aug 2005 19:44:03 GMT, Kjell Pettersen

Post by Kjell Pettersen
Det er omtrent like relevant å snakke om bladfjærene på LR som å si at de
første mercene ikke hadde ratt en gang....

Ok, men jeg klarte ikke å komme på noen bladfjærkonstruksjoner som har
mer flex sånn i farta. Poenget var likefult at bladfjærer har alt for
lite flex, og som jo ble nevnt her at de har snudiameter som en
danskebåt, pga at fjærene tar plass. (Det slipper man på feks Corvette
da med tverrgående fjær)

Post by Kjell Pettersen
Bladfjærene forsvant for omtrent 20 år siden på LR, ikke så mange år etter
at G. kom.

20 årsiden?? så en 8-10 år etter at G kom altså??
Ja noe måtte de jo gjøre de ble jo banka totalt på hjemmebane av en
bil fra et konsern som slo dem på ALT annet også....

Selv i dag er jo G (270 CDI) overlegen Defender, som vel er den
tøffeste av LR bilene i skogen? og blir banket av G (55 AMG
kompressor) på landeveien også.

[Kjell Pettersen]

Post by Simen J. Malerbakken
20 årsiden?? så en 8-10 år etter at G kom altså??
Ja noe måtte de jo gjøre de ble jo banka totalt på hjemmebane av en
bil fra et konsern som slo dem på ALT annet også....

...med en bil til en langt høyere pris, det glemte du.

En Defender 110 koster i Tyskland 30.000€, en G 270CDI lang i grunnutgave
58.000€

Post by Simen J. Malerbakken
Selv i dag er jo G (270 CDI) overlegen Defender, som vel er den
tøffeste av LR bilene i skogen? og blir banket av G (55 AMG
kompressor) på landeveien også.

Nei overlegen er den ikke, men sikkert bedre på flere typer underlag.
Defender skal være en enkel, robust og rimelig bil, konsernet leverer
Discovery og RR som også er gode i terrenget.

(at norske avgifter gjør Defender dyr i Norge, men det er ikke akkurat
bilens feil).

[Simen J. Malerbakken]

Post by Kjell Pettersen
En Defender 110 koster i Tyskland 30.000€, en G 270CDI lang i grunnutgave
58.000€

Je man den der er å anse mer som en Range Rover konkurent, jeg tenkte
på 461 jeg.

Post by Kjell Pettersen
Nei overlegen er den ikke, men sikkert bedre på flere typer underlag.
Defender skal være en enkel, robust og rimelig bil, konsernet leverer
Discovery og RR som også er gode i terrenget.

Jeg har tauvet ut Discovery med G jeg...

Post by Kjell Pettersen
(at norske avgifter gjør Defender dyr i Norge, men det er ikke akkurat
bilens feil).

Det er sant, for dyr er den i hvertfall ikke konstruert. Tviler på at
det finnes bil med mindre komfort på markedet, og da inkluderer jeg
drittbiler som Chevrolet Matiz etc etc....

[Kjell Pettersen]

Post by Simen J. Malerbakken
Det er sant, for dyr er den i hvertfall ikke konstruert. Tviler på at
det finnes bil med mindre komfort på markedet, og da inkluderer jeg
drittbiler som Chevrolet Matiz etc etc....

Å klage på komforten i en Defender er som å klage på at det ikke er
bakseter i en Lotus Elise.

[Simen J. Malerbakken]

Post by Kjell Pettersen
Å klage på komforten i en Defender er som å klage på at det ikke er
bakseter i en Lotus Elise.

Helt enig, hadde den da bare vært rå i terrenget...
Elisen er bra på bane, derfor kan man godta at det ikke er baksete
der. Discovery er ikke god i terrenget og da blir den liksom dårlig på
alt....

[Tore Wik]

Post by Simen J. Malerbakken
Jeg har tauvet ut Discovery med G jeg...

-og jeg har tauet ut G med Volvo 240...

mvh
Tore Wik

[Hans Petter]

Post by Simen J. Malerbakken
Jeg har tauvet ut Discovery med G jeg...

Jo jo... I de glade 80 åra var jeg på Banak flystasjon.. Vi flysoldatene
hadde to utrangerte Volvo feltvogner i hangaren. De ble brukt stort sett
bare de gangene LLA batteriet (Hæravdeling) Skulle ha vinterøvelse.
De hadde G vogner... Så da måtte vi først taue de ut i skogen da øvelsene
begynte.. Og dra inn og hente de da øvelsene var ferdig..Som terrengvogn
mener jeg Mersedes G vogn er totalt mislykket.. Men det er klart..I bussfila
er de vel uovertrufne..
--
Hans Petter.......Bjørseth
Omega 2.2B Elegance 01
Caddy 05

[Simen J. Malerbakken]

Post by Hans Petter
Jo jo... I de glade 80 åra var jeg på Banak flystasjon.. Vi flysoldatene
hadde to utrangerte Volvo feltvogner i hangaren. De ble brukt stort sett
bare de gangene LLA batteriet (Hæravdeling) Skulle ha vinterøvelse.
De hadde G vogner... Så da måtte vi først taue de ut i skogen da øvelsene
begynte.. Og dra inn og hente de da øvelsene var ferdig..Som terrengvogn
mener jeg Mersedes G vogn er totalt mislykket.. Men det er klart..I bussfila
er de vel uovertrufne..

Jaha, litt enig i at de forsvaret hadde hadde for smale dekk, men
ellers lurer jeg på hva som er bedre med Volvoen...

[Frode Strand]

Post by Simen J. Malerbakken

Post by Hans Petter
Jo jo... I de glade 80 åra var jeg på Banak flystasjon.. Vi flysoldatene
hadde to utrangerte Volvo feltvogner i hangaren. De ble brukt stort sett
bare de gangene LLA batteriet (Hæravdeling) Skulle ha vinterøvelse.
De hadde G vogner... Så da måtte vi først taue de ut i skogen da øvelsene
begynte.. Og dra inn og hente de da øvelsene var ferdig..Som terrengvogn
mener jeg Mersedes G vogn er totalt mislykket.. Men det er klart..I bussfila
er de vel uovertrufne..

Jaha, litt enig i at de forsvaret hadde hadde for smale dekk, men
ellers lurer jeg på hva som er bedre med Volvoen...

Mye bedre bakkeklaring. Større hjul (ikke bare bredere). Noe lettere
(ca. 3/4 G). Smalere. Kortere. Mindre overheng. Kortere akselavstand.
Men mangler sperrer.

[Knut Oddvar Riisøen]

Post by Frode Strand
Mye bedre bakkeklaring. Større hjul (ikke bare bredere). Noe lettere
(ca. 3/4 G). Smalere. Kortere. Mindre overheng. Kortere akselavstand.
Men mangler sperrer.

Mangler og mangler... De har vel ikke åpne differ?

[Frode Strand]

Post by Knut Oddvar Riisøen

Post by Frode Strand
Mye bedre bakkeklaring. Større hjul (ikke bare bredere). Noe lettere
(ca. 3/4 G). Smalere. Kortere. Mindre overheng. Kortere akselavstand.
Men mangler sperrer.

Mangler og mangler... De har vel ikke åpne differ?

Jo. Ingen brems/sperre foran/bak. Ingen diff i midten.

[Tor Halle]

Post by Frode Strand

Post by Knut Oddvar Riisøen

Post by Frode Strand
Mye bedre bakkeklaring. Større hjul (ikke bare bredere). Noe lettere
(ca. 3/4 G). Smalere. Kortere. Mindre overheng. Kortere akselavstand.
Men mangler sperrer.

Mangler og mangler... De har vel ikke åpne differ?

Jo. Ingen brems/sperre foran/bak. Ingen diff i midten.

brems bak...

Tor

[Frode Strand]

Post by Tor Halle

Post by Frode Strand
Jo. Ingen brems/sperre foran/bak. Ingen diff i midten.

brems bak...

Jaha? Standard på alle?

Kan umulig ha fungert på den jeg kjørte litt rundt i. Den spant villig
vekk på ett bakhjul.

VF med sperre foran og bak hadde vært stas :-)

[Tor Halle]

Post by Frode Strand

Post by Tor Halle

Post by Frode Strand
Jo. Ingen brems/sperre foran/bak. Ingen diff i midten.

brems bak...

Jaha? Standard på alle?
Kan umulig ha fungert på den jeg kjørte litt rundt i. Den spant villig
vekk på ett bakhjul.

Stend so i "Teknisk håndbok for Vogn,felt 1/2 tonn, 4x4, Volvo, modell
L3314N"
fra Hærens Overkommando 1966. S60.
Er visst en lamellkobling.

På de tre bilene (VF) jeg har kjørt har jeg ikke lagt spesiellt merke til om
bremsen har fungert eller ei, har vært for opptatt av andre skavanker....

Post by Frode Strand
VF med sperre foran og bak hadde vært stas :-)

Man kan jo sveise diffen :-o

Dieselmotor i VF hadde vært STAS :)

Tor

[Simen J. Malerbakken]

On Wed, 24 Aug 2005 23:08:39 +0200, Frode Strand

Post by Frode Strand
Mye bedre bakkeklaring. Større hjul (ikke bare bredere). Noe lettere
(ca. 3/4 G). Smalere. Kortere. Mindre overheng. Kortere akselavstand.
Men mangler sperrer.

Bakkeklaringen kommer avdekkene, mente å si må dekk ikke smale, Det er
jo hetl teit å levere med så små dekk bare for å spare penger.
Må jo sammen ligne med tilsvarende stor G den korte altså.
Den er både lettere og kortere en de mest vanlige teltvognene.
overhenget blir også mindre med større dekk.

[Frode Strand]

Post by Simen J. Malerbakken
On Wed, 24 Aug 2005 23:08:39 +0200, Frode Strand

Post by Frode Strand
Mye bedre bakkeklaring. Større hjul (ikke bare bredere). Noe lettere
(ca. 3/4 G). Smalere. Kortere. Mindre overheng. Kortere akselavstand.
Men mangler sperrer.

Bakkeklaringen kommer avdekkene, mente å si må dekk ikke smale, Det er
jo hetl teit å levere med så små dekk bare for å spare penger.
Må jo sammen ligne med tilsvarende stor G den korte altså.
Den er både lettere og kortere en de mest vanlige teltvognene.
overhenget blir også mindre med større dekk.

VF har myyye større dekk enn G uansett hvilken G du sammenlikner med.
Forsvaret sine G egner seg best til veier med (litt) snø, og lett
terreng, mens VF spretter fram der det måtte være.

[Tarjei Aase]

Post by Simen J. Malerbakken
On Wed, 24 Aug 2005 23:08:39 +0200, Frode Strand

Post by Frode Strand
Mye bedre bakkeklaring. Større hjul (ikke bare bredere). Noe lettere
(ca. 3/4 G). Smalere. Kortere. Mindre overheng. Kortere akselavstand.
Men mangler sperrer.

Bakkeklaringen kommer avdekkene, mente å si må dekk ikke smale, Det er
jo hetl teit å levere med så små dekk bare for å spare penger.
Må jo sammen ligne med tilsvarende stor G den korte altså.
Den er både lettere og kortere en de mest vanlige teltvognene.
overhenget blir også mindre med større dekk.

Har ikke Volvo portalakslinger i tillegg eller var det noe som kom på en
senere modell (Lapplander)?

Tarjei

[Tore Wik]

Post by Tarjei Aase
Har ikke Volvo portalakslinger i tillegg eller var det noe som kom på en
senere modell (Lapplander)?

Felt (202 og 303) har vanlig akslinger.

mvh
Tore Wik

[KAS]

Slimete vortepadder fra det ytre rom tvang Simen J. Malerbakken til å

Post by Simen J. Malerbakken
Jaha, litt enig i at de forsvaret hadde hadde for smale dekk, men
ellers lurer jeg på hva som er bedre med Volvoen...

Synes å huske at de G-vognene til forcen spiste drivaksler til
frokost. De gikk ikke like ofte i stykker som BV202, men det var
pokker ikke langt unna.

[KAS]

Post by KAS
Slimete vortepadder fra det ytre rom tvang Simen J. Malerbakken til å

Post by Simen J. Malerbakken
Jaha, litt enig i at de forsvaret hadde hadde for smale dekk, men
ellers lurer jeg på hva som er bedre med Volvoen...

Synes å huske at de G-vognene til forcen spiste drivaksler til
frokost. De gikk ikke like ofte i stykker som BV202, men det var
pokker ikke langt unna.

Volvo felt derimot, de var det jo umulig å få tatt livet av, om man
ikke veltet...

[Kjell Pettersen]

Post by KAS
Volvo felt derimot, de var det jo umulig å få tatt livet av, om man
ikke veltet...

Jeg fikk utdelt en med rådebank på en rep.øvelse. Ingen problemer mente
sjefen hvis jeg bare tok det med ro. Og det gjorde jeg jo, hvilket ikke
forhindret at det slo et høl i blokka på størrelse med en knyttneve.
Dynamoen (eller var det starteren?) hang i ledningen.

(og så seint som i går så jeg en som de tauet på..)

[Tore Wik]

Post by Kjell Pettersen

Post by KAS
Volvo felt derimot, de var det jo umulig å få tatt livet av, om man
ikke veltet...

Jeg fikk utdelt en med rådebank på en rep.øvelse. Ingen problemer mente
sjefen hvis jeg bare tok det med ro. Og det gjorde jeg jo, hvilket ikke
forhindret at det slo et høl i blokka på størrelse med en knyttneve.
Dynamoen (eller var det starteren?) hang i ledningen.
(og så seint som i går så jeg en som de tauet på..)

Det var heller ikke noe uvanlig at det måtte byttes kamaksling på dem, det
store problemet på B18/B20. Om du snakker med en som har vært bilmekaniker i
militæret mellom 1965 og 1980 en gang skal det godt gjøres å finne en som
ikke har byttet kamaksling på en Volvo Felt sambandsvogn - i felt.


mvh
Tore Wik

[Simen J. Malerbakken]

Post by KAS
Synes å huske at de G-vognene til forcen spiste drivaksler til
frokost. De gikk ikke like ofte i stykker som BV202, men det var
pokker ikke langt unna.

Drivaksler?? sikker på at du ikke tenker på styredempere??

[KAS]

Slimete vortepadder fra det ytre rom tvang Simen J. Malerbakken til å

Post by Simen J. Malerbakken

Post by KAS
Synes å huske at de G-vognene til forcen spiste drivaksler til
frokost. De gikk ikke like ofte i stykker som BV202, men det var
pokker ikke langt unna.

Drivaksler?? sikker på at du ikke tenker på styredempere??

Ja, jeg tenker veldig lite på styredempere. Ta en av forsvarets
G-vogner ut i litt røft terreng på lavserie. Om du skulle være så
uheldig å spinne før det brått tar tak er det vel 50% sjans for at en
drivaksel ryker tvers av. Sugerør-dimensjon og gummi-legering.

[Simen J. Malerbakken]

Post by KAS
Ja, jeg tenker veldig lite på styredempere. Ta en av forsvarets
G-vogner ut i litt røft terreng på lavserie. Om du skulle være så
uheldig å spinne før det brått tar tak er det vel 50% sjans for at en
drivaksel ryker tvers av. Sugerør-dimensjon og gummi-legering.

Når en ser på reservedelsprosuksjonen for Werk Graz så finner jeg
dette ekstremt besynderlig.
Kan jo hende du tenker på sperreinnslag, men det er vel en sterk
overdrivelse å si at det går mye....

[Anonym]

On Thu, 25 Aug 2005 21:34:48 +0200, Simen J. Malerbakken

Post by Simen J. Malerbakken

Post by KAS
Ja, jeg tenker veldig lite på styredempere. Ta en av forsvarets
G-vogner ut i litt røft terreng på lavserie. Om du skulle være så
uheldig å spinne før det brått tar tak er det vel 50% sjans for at en
drivaksel ryker tvers av. Sugerør-dimensjon og gummi-legering.

Når en ser på reservedelsprosuksjonen for Werk Graz så finner jeg
dette ekstremt besynderlig.
Kan jo hende du tenker på sperreinnslag, men det er vel en sterk
overdrivelse å si at det går mye....

Det er vel en sterk overdrivelse å hevde at det oppstår feil på noen
bilmodell av merket Mercedes du tilfeldigvis har i ditt eie, har hatt
i ditt eie, eller har lyst til å få i ditt eie.

[Simen J. Malerbakken]

Post by Anonym
Det er vel en sterk overdrivelse å hevde at det oppstår feil på noen
bilmodell av merket Mercedes du tilfeldigvis har i ditt eie, har hatt
i ditt eie, eller har lyst til å få i ditt eie.

Absolutt ikke, jeg har nok (forhåpentligvis) mer feil med mine
Mercedes produkter enn folk flest har med sine...
Men akkurat drivaksler til G må jeg si jeg finner besynderlig,
styredempere har jeg jo nevnt, sperrer som ryker pga feilbruk, og en
god del annet, men aksler har jeg ikke hørt om.

[Knut Oddvar Riisøen]

Post by Anonym
Det er vel en sterk overdrivelse å hevde at det oppstår feil på noen
bilmodell av merket Mercedes du tilfeldigvis har i ditt eie, har hatt
i ditt eie, eller har lyst til å få i ditt eie.

Det er vel en sterk overdrivelse å hevde at det oppstår feil på noen
bilmodell av merket du tilfeldigvis har i ditt eie, har hatt
i ditt eie, eller har lyst til å få i ditt eie.

[Anonym]

On Thu, 25 Aug 2005 16:20:31 -0500, "Knut Oddvar Riisøen"

Post by Anonym

Post by Anonym
Det er vel en sterk overdrivelse å hevde at det oppstår feil på noen
bilmodell av merket Mercedes du tilfeldigvis har i ditt eie, har hatt
i ditt eie, eller har lyst til å få i ditt eie.

Det er vel en sterk overdrivelse å hevde at det oppstår feil på noen
bilmodell av merket du tilfeldigvis har i ditt eie, har hatt
i ditt eie, eller har lyst til å få i ditt eie.

Meg du prater til?
Jeg har tilfeldigvis en bil stående med relativt omfattende
rustskader, en med defekt sentrallås, ødelagte foringer overalt, og en
haug av andre feil..
Og en med meget slitne bakhjulslagre, samt noen andre småting..

[Håvard Midtkil]

Post by Anonym
On Thu, 25 Aug 2005 16:20:31 -0500, "Knut Oddvar Riisøen"

Post by Anonym

Post by Anonym
Det er vel en sterk overdrivelse å hevde at det oppstår feil på noen
bilmodell av merket Mercedes du tilfeldigvis har i ditt eie, har hatt
i ditt eie, eller har lyst til å få i ditt eie.

Det er vel en sterk overdrivelse å hevde at det oppstår feil på noen
bilmodell av merket du tilfeldigvis har i ditt eie, har hatt
i ditt eie, eller har lyst til å få i ditt eie.

Meg du prater til?
Jeg har tilfeldigvis en bil stående med relativt omfattende
rustskader, en med defekt sentrallås, ødelagte foringer overalt, og en
haug av andre feil..
Og en med meget slitne bakhjulslagre, samt noen andre småting..
--
Anonymous car abuser!
1988 Audi 100 Turbo Quattro Avant - Til salgs!
Pris kr 39000,- eller bud. Tlf: 93 44 75 10
2005 Nakamura Summit

Jeg synes det der ble en utrolig inspirerende salgsannonse til sammen,
først beskrivelse av alle feil, så hvilken bil man har og hva den
selges for ;)

(neida, jeg vet det ikke trenger å være samme bil, høhøh)


mvh,
Håvard

[Anonym]

Post by HÃ¥vard Midtkil

Post by Anonym
On Thu, 25 Aug 2005 16:20:31 -0500, "Knut Oddvar Riisøen"

Post by Anonym
Det er vel en sterk overdrivelse å hevde at det oppstår feil på noen
bilmodell av merket du tilfeldigvis har i ditt eie, har hatt
i ditt eie, eller har lyst til å få i ditt eie.

Meg du prater til?
Jeg har tilfeldigvis en bil stående med relativt omfattende
rustskader, en med defekt sentrallås, ødelagte foringer overalt, og en
haug av andre feil..
Og en med meget slitne bakhjulslagre, samt noen andre småting..
--
Anonymous car abuser!
1988 Audi 100 Turbo Quattro Avant - Til salgs!
Pris kr 39000,- eller bud. Tlf: 93 44 75 10
2005 Nakamura Summit

Jeg synes det der ble en utrolig inspirerende salgsannonse til sammen,
først beskrivelse av alle feil, så hvilken bil man har og hva den
selges for ;)

Jeg forsøker å være ærlig når det gjelder mine bilsalg.
Det er forøvrig bilen med defekt sentrallås, foringer, og en del
annet.

[Tore Wik]

Post by KAS
Ja, jeg tenker veldig lite på styredempere. Ta en av forsvarets
G-vogner ut i litt røft terreng på lavserie. Om du skulle være så
uheldig å spinne før det brått tar tak er det vel 50% sjans for at en
drivaksel ryker tvers av. Sugerør-dimensjon og gummi-legering.

Jeg har hatt den "glede" å være med på å bytte en framaksling på en G.

"Sugerør" er ikke akkurat ordet som slår meg som den beste sammenlikning,
men det var en usedvanlig dårlig konstruksjon på sperra (-82-modell)

[Simen J. Malerbakken]

On Thu, 25 Aug 2005 23:49:06 +0200, "Tore Wik"

Post by Tore Wik
Jeg har hatt den "glede" å være med på å bytte en framaksling på en G.
"Sugerør" er ikke akkurat ordet som slår meg som den beste sammenlikning,
men det var en usedvanlig dårlig konstruksjon på sperra (-82-modell)

Den sperra er lik hele veien på 460 aksler så vit jeg vet, og den er
det mer vanlig at trøbler, både ved at den setter seg om den ikke
brukes, og at om den slås inn i fart så kan den ryke.
Det er gjerne tappene som blir slått av.

[Tore Wik]

Post by Simen J. Malerbakken

Post by Tore Wik
"Sugerør" er ikke akkurat ordet som slår meg som den beste
sammenlikning, men det var en usedvanlig dårlig konstruksjon på
sperra (-82-modell)

Den sperra er lik hele veien på 460 aksler så vit jeg vet, og den er
det mer vanlig at trøbler, både ved at den setter seg om den ikke
brukes, og at om den slås inn i fart så kan den ryke.
Det er gjerne tappene som blir slått av.

Tror du vet feil.
Problemet var at sperra ikke var mulig å få av. Derfor hadde eieren kjøpt ny
del som beveger sperra, som skulle passe til bilen. Problemet var at den
ikke passet, men den nye var en mye bedre konstruksjon. Sannsynligvis ble
det laget ganske få biler med den dårlige konstruksjonen, de må ha skjønt
ganske tidlig at den var feil.

Delen var et rør med en utfresing som skulle ta tak i selve sperretappen,
dette røret ble beveget av hydraulikkstempelet. Denne utfresingen var slitt
ned og klarte ikke å dra sperra av igjen. Tror forresten at den bilen hadde
fått relativt lite vedlikehold, det som skulle være olje inne i akslingen
lignet mest på bek.

[Simen J. Malerbakken]

On Fri, 26 Aug 2005 00:06:22 +0200, "Tore Wik"

Post by Tore Wik
Tror du vet feil.
Problemet var at sperra ikke var mulig å få av. Derfor hadde eieren kjøpt ny
del som beveger sperra, som skulle passe til bilen. Problemet var at den
ikke passet, men den nye var en mye bedre konstruksjon. Sannsynligvis ble
det laget ganske få biler med den dårlige konstruksjonen, de må ha skjønt
ganske tidlig at den var feil.

Humm, det var et skifte men ikke på 82 modeller, 79/80 en eller annen
gang, men i dag er det bare en type sperresjaltesylinder på markedet,
dvs denne delen ble byttet ut på utvidet garanti på alle biler levert
med den gammle, den nye typen og den eneste som finnes er 460 350 06
84 eller var det ikke sylinderen du tenkte på?

Post by Tore Wik
Delen var et rør med en utfresing som skulle ta tak i selve sperretappen,
dette røret ble beveget av hydraulikkstempelet. Denne utfresingen var slitt
ned og klarte ikke å dra sperra av igjen. Tror forresten at den bilen hadde
fått relativt lite vedlikehold, det som skulle være olje inne i akslingen
lignet mest på bek.

Humm det nærmeste jeg klarer å komme er delen som samtidig med
sylinderen 460 353 03 30 denne sitter inne i akslene og griper fatt i
selve kronen som låser diffen, men det er altså selve kronen som ofte
er problemet, ved at sperrene slås på i fart og når fartsforskjellen
er for stor.
Denne delen heter 460 353 05 36 og er også erstattet i nyere tid, dog
ikke på kulanse.
Denne er veldig utsatt nettop pga den store hyppigheten av innslag med
for høy hastighetsforskjell mellom høyre og venstre forhjul.
Men erfaring viser at holder man turtallet mellom 500-2000 og farten
under 30km/t så tåler de det, men det er altså ved høyere fart på
aksler dette kan skje,....

[Tore Wik]

Post by Simen J. Malerbakken
Humm det nærmeste jeg klarer å komme er delen som samtidig med
sylinderen 460 353 03 30 denne sitter inne i akslene og griper fatt i
selve kronen som låser diffen,

Det er nok den delen. Den ser ut som et rør som er frest og borret i, den
kanten som tar tak i selve sperren (kronen?) var utslitt, dermed klarte den
ikke å få tak i sperren når han skulle skru den av etter at jeg hadde dratt
ham ut av snøen:-P (med Volvo 240, ja:-)
Bilen var mildt sagt guffen å kjøre på asfalt, med sperre foran som ikke lot
seg skru av.

[Simen J. Malerbakken]

Post by Tore Wik
Det er nok den delen. Den ser ut som et rør som er frest og borret i, den
kanten som tar tak i selve sperren (kronen?) var utslitt, dermed klarte den
ikke å få tak i sperren når han skulle skru den av etter at jeg hadde dratt
ham ut av snøen:-P (med Volvo 240, ja:-)
Bilen var mildt sagt guffen å kjøre på asfalt, med sperre foran som ikke lot
seg skru av.

Skal sitte en fjær der som skal slå ut sperren om slikt skjer..

[Frode Strand]

Post by Simen J. Malerbakken
Jeg har tauvet ut Discovery med G jeg...

At en bil kjører seg fast sier egentlig ingen verdens ting om bilen.

[Frode Strand]

Post by Simen J. Malerbakken
Ok, men jeg klarte ikke å komme på noen bladfjærkonstruksjoner som har
mer flex sånn i farta. Poenget var likefult at bladfjærer har alt for
lite flex, og som jo ble nevnt her at de har snudiameter som en
danskebåt, pga at fjærene tar plass. (Det slipper man på feks Corvette
da med tverrgående fjær)

De har nå gjerne snudiameter som en danskebåt uansett..

[Simen J. Malerbakken]

On Wed, 24 Aug 2005 16:47:24 +0200, Frode Strand

Post by Frode Strand
De har nå gjerne snudiameter som en danskebåt uansett..

Det er nok mest konstruksjonen, men jeg venter fremdeles på en
forklaring på dette med lang flex og bladfjærer.....
Jeg klarer å tenke dobbel fjærer der de står mot hverandre, men da
blir de jo sabla myke, etter hest og kjærre prinsippet.

Prøv da, jeg skulle gjerne vist hvorfor LR sluttet med det ettersom de
jo åpenbart ikke vet hva de snakker om.

[Per W.]

Post by Simen J. Malerbakken
On Wed, 24 Aug 2005 16:47:24 +0200, Frode Strand

Post by Frode Strand
De har nå gjerne snudiameter som en danskebåt uansett..

Det er nok mest konstruksjonen, men jeg venter fremdeles på en
forklaring på dette med lang flex og bladfjærer.....
Jeg klarer å tenke dobbel fjærer der de står mot hverandre, men da
blir de jo sabla myke, etter hest og kjærre prinsippet.
Prøv da, jeg skulle gjerne vist hvorfor LR sluttet med det ettersom de
jo åpenbart ikke vet hva de snakker om.

Tja, man kan jo få lenger vandringsvei hvis man flytter fjærene fremover og
lar akslingen være festet i en stang som har midtpunktet hvilende/festet på
fjæren, ikke at jeg har sett det, men ellers er jo en bladfjær og
konstruksjonen rundt denne slik at lang fjæringsvei på selve fjæren rett og
slett er umulig.

/Per W.

[Anonym]

Post by Øystein Kristiansen
Jeg vurderer å kjøpe en Ford Excursion pga plassbehov. Er det noen der ute
som har erfaringer med denne bilen? Hva burde man se etter på en slik
bruktbil, er det noen kjente feil på de? Hva er forbruket på
dieselmotoren? Alternativet er å kjøpe en med bensinmotor og bygge om til
gassdrift.
På forhånd takk

Jeg har ikke peiling på bilen, men jeg fant denne artikkelen etter å ha lest
noen av de andre innleggene. Kanskje den kan være interresant.
URL:http://www.supermotors.org/clubs/fordexcursions/articles/article_1/index.php

[Øystein Kristiansen]

Post by Anonym

Post by Øystein Kristiansen
Jeg vurderer å kjøpe en Ford Excursion pga plassbehov. Er det noen der
ute som har erfaringer med denne bilen? Hva burde man se etter på en slik
bruktbil, er det noen kjente feil på de? Hva er forbruket på
dieselmotoren? Alternativet er å kjøpe en med bensinmotor og bygge om til
gassdrift.
På forhånd takk

Jeg har ikke peiling på bilen, men jeg fant denne artikkelen etter å ha
lest noen av de andre innleggene. Kanskje den kan være interresant.
URL:http://www.supermotors.org/clubs/fordexcursions/articles/article_1/index.php

Takk for den! her var det mye nyttig info. Jeg ser at det finnes et
oppgraderingssett for å prøve å løse stabilitetsproblemene som den orginale
fjæringen skaper. Merkelig egentlig at amerikanerne har sverget til
bladfjærer og hel bakaksel helt fram til i dag, når man tenker på at dette
er teknologi fra 2 verdenskrig. Det er vel over 30 år siden tyskerne kom med
delt bakaksel? Excursion er vel strengt talt ikke noe bil man velger for å
bruke på autobahn, tror ikke bladfjærene blir noe problem for meg i mitt
kjøremønster (til hytta på fjellet, trekke henger/vogn, bratte bakker på
vinterføre etc) En fordel er det vel: Lite vedlikeholdsbehov og svært liten
sjangse for at man klarer å ødelegge noe.
Takk for alle innspill!

Øystein

[Tor Halle]

Post by Øystein Kristiansen
Takk for den! her var det mye nyttig info. Jeg ser at det finnes et
oppgraderingssett for å prøve å løse stabilitetsproblemene som den orginale
fjæringen skaper. Merkelig egentlig at amerikanerne har sverget til
bladfjærer og hel bakaksel helt fram til i dag, når man tenker på at dette
er teknologi fra 2 verdenskrig. Det er vel over 30 år siden tyskerne kom med
delt bakaksel? Excursion er vel strengt talt ikke noe bil man velger for å
bruke på autobahn, tror ikke bladfjærene blir noe problem for meg i mitt
kjøremønster (til hytta på fjellet, trekke henger/vogn, bratte bakker på
vinterføre etc) En fordel er det vel: Lite vedlikeholdsbehov og svært liten
sjangse for at man klarer å ødelegge noe.
Takk for alle innspill!

Det er gjerne mye å hente på å forandre konstruksjonen bak:

De fleste amerikanere med bladfjærer bak har intet annet feste enn bladfjæra
for bakakslingen. Ved heftig pådrag vil akslingen vri seg og kan flytte seg
flere centimeter fremover. Denne bevegeligheten påvirker
retningstabiliteten. Det finnes støttestag som kan ettermonteres mellom
ramme og bakaksel for å hindre dette.

Det er også en viss bevegelsesmulighet sideveis, grunnet bladfjærenes
endelinker, gummiforinger og den slarken som er nødvendig for at fjæringen
skal virke. Dette påvirker også retningstabiliteten og er godt merkbart når
du kommer ut av en brå sving, et tverrstag kan gi forbedringer på dette.

Selv uten last kan mangel på stab.stag bak gi elendige kjøreegenskaper i
kurvete og humpete vei, om det ikke finnes stab.stag bak vil jeg anse det
for den viktigste oppgraderingen av understellet på en såpass tung og høy
bil som Excursion.


Hva gjelder bremser, kan det sikkert være verdt det å vurdere å gå opp noen
størrelser foran om du skal trekke mye last.
Se www.stoptech.com for info om hvorfor og hvilke parametere som er
viktige.

Og konverter evt. bensinbil til gass eller kombidrift så snart det lar seg
gjøre. Glem å gjøre dette her i Norge, det er titusener å spare på å gjøre
det i Nederland eller England f.eks.
Og deretter titusener å spare i året på billigere drivstoff.

Selv diesler kan kjøres med kombinasjonen diesel og gass (samtidig) og det
er flere fordeler med dette.


Tor

[Jon-Gunnar Pettersen]

Post by Tor Halle
De fleste amerikanere med bladfjærer bak har intet annet feste enn bladfjæra
for bakakslingen. Ved heftig pådrag vil akslingen vri seg og kan flytte seg
flere centimeter fremover. Denne bevegeligheten påvirker
retningstabiliteten. Det finnes støttestag som kan ettermonteres mellom
ramme og bakaksel for å hindre dette.

<klipp>

så: man kjøper en splitter ny amerikaner til oppunder 1 mill, for deretter å
reparere understellet, montere inn gode bremser og bytte til gass for at den
skal ende opp som en brukbar bil? Eller har jeg misforstått debatten? ;-)

[Tor Halle]

Post by Jon-Gunnar Pettersen
så: man kjøper en splitter ny amerikaner til oppunder 1 mill, for deretter å
reparere understellet, montere inn gode bremser og bytte til gass for at den
skal ende opp som en brukbar bil? Eller har jeg misforstått debatten? ;-)

Vel amerikanerne er jo så konservative at selv enkle tekniske forbedringer
kan gi en dramatisk forbedring på kjøretøyet.
At rælet koster flesk her i Norge betyr ikke at det er kvalitet eller
høyteknologi man kjøper, all den tid svært mye av pengene er statens
avgifter...

At folk likevel vil ha disse fartøyene kan neppe ha noe med kvalitetssans å
gjøre, kanskje heller et valg av image eller vulgær smak.

Sa Tor som sitter på to Chevyer som heller ikke er noe å skryte av .....

[Harald Ljøen]

Post by Tor Halle
At rælet koster flesk her i Norge betyr ikke at det er kvalitet eller
høyteknologi man kjøper, all den tid svært mye av pengene er statens
avgifter...

Nuvel,...

Hvis rælet er registrert som lastebil har ikke staten fått fem flate
øre i avgifter. Hvis rælets første eier dessuten var næringsdrivende,
så har ikke staten fått fem flate øre i moms engang.